Ofte stilte spørsmål

Har du spørsmål som ikke blir besvart her? Send det til oss på post@biennorge.no!


Hva er en grunninntekt og hvorfor bør jeg støtte det?

Svar: Les mer om hva grunninntekt er, og fordelene det vil ha, på Om grunninntekt.
En grundig engelsk forklaring kan du også lese på World Economic Forum.

Hva er forskjellen på borgerlønn og grunninntekt?

Svar: De to begrepene brukes stort sett om hverandre og har samme betydning. BIEN Norge velger å bruke ordet «grunninntekt» fordi det i større grad samsvarer med det engelske begrepet «Basic Income».

Hvor høy skal en grunninntekt være?

Svar: BIEN Norges offisielle standpunkt er at den skal være høy nok til å gi en rimelig levestandard, og som møter samfunnets sosiale og kulturelle standarder. Den skal motvirke materiell fattigdom og gi mulighet til å delta i samfunnet og leve et verdig liv. Konkrete forslag som har blitt luftet i Norge ligger som regel i størrelsesordenen 2-2,5G, som per 2020 utgjør ca 230 000 kr årlig.

Betyr grunninntekt at alle skal tjene det samme?

Svar: Nei, grunninntekt betyr ikke at alle skal tjene det samme.

Poenget med grunninntekt er å sikre at alle mennesker i Norge har en minimumsinntekt som gjør at de kan overleve og ha et verdig liv. Som navnet tilsier, skal en grunninntekt være en grunnleggende inntekt for hver enkelt, som man har uavhengig av livssituasjon og arbeidsstatus. Inntekt fra lønnet arbeid kommer i tillegg til grunninntekten.

Vil grunninntekt skape inflasjon?

Svar: Inflasjon betyr at alt blir dyrere – at prisen på varer og tjenester øker. Vi har en liten inflasjon, eller prisstigning, hele tiden – i 1983 kostet 1 liter melk rundt 4 kr mens i 2021 koster det rundt 30 kr. En av de vanligste innvendingene mot grunninntekt er at siden det blir delt ut penger til alle borgere, så vil det føre til høyere inflasjon enn vanlig, som igjen vil gjøre grunninntekten mindre verdt siden prisene har steget så mye.

Inflasjon er et sammensatt fenomen, men det henger tett sammen med den totale mengden penger i et system (feks Norge). Så lenge den totale pengemengden er tilnærmet konstant så er risikoen for inflasjon svært lav. Hvis vi fortsetter å holde den totale pengemengden i Norge tilnærmet konstant, og velger å finansiere en grunninntekt ved å omfordele de pengene som allerede finnes, så er det ingen grunn til å tro at det vil skape en høyere inflasjon enn vanlig.

Hvis man derimot velger å finansiere en grunninntekt ved å trykke penger, så er det mange økonomer som mener det vil føre til en høyere inflasjon. Men det er også omdiskutert – noen økonomer mener at vi godt kan trykke mye penger uten at det kommer til å føre til uønsket høy inflasjon. Da er vi over på et annet tema; hvordan grunninntekt kan finansieres – og Ny Monetær Teori.

Vil du lese mer om grunninntekt og inflasjon kan vi anbefale denne artikkelen (NB: på engelsk).

Vil alle slutte å jobbe hvis vi innfører grunninntekt?

Svar: Ville du lagt deg på sofaen om du fikk en grunninntekt? Sannsynligheten er stor for at du svarer nei. For mange er arbeid noe mer enn å få en inntekt for å overleve. Det er en kilde til selvrespekt, selvrealisering, fellesskap, engasjement, gode verdier, strukturer og verdighet.

Eksperimenter med grunninntekt har hatt utvetydige resultater på sysselsettingen. Resultatet fra det verdenskjente eksperimentet i Finland fra November 2017 til Oktober 2018 viste en minimal, positiv effekt, mens andre eksperiment har vist negativ effekt. En kritikk mot flere av eksperimentene er at de kun registrerer betalt arbeid. Alt det andre folk gjør, som er minst like viktig for andre mennesker (som omsorg for barn), blir ikke målt. Det er noen grunnleggende ulemper ved måten vi beregner arbeid og BNP på. Å ansette en vaskehjelp øker BNP, men å gjøre det selv er ikke verdiskapning.

Eksperimentene som er gjort har så mange forbehold (for liten skala, for begrenset utvalg, for lav pengesum, for kort tid, osv) at resultatene ikke reelt kan brukes til å forutse hva som vil skje om vi innfører en grunninntekt i et helt samfunn over tid. Før dette skjer vil det være et filosofisk og ideologisk spørsmål om hvordan grunninntekt vil påvirke samfunnet og sysselsettingen. Det sentrale spørsmålet er om vi vil, og må, fortsette å tvinge mennesker til å ta lønnsarbeid ved å frata dem grunnleggende ressurser som mat og bolig hvis de ikke gjør det. Alternativet – grunninntekt – er å gjøre lønnsarbeider frivillig fordi grunnleggende behov blir dekket. Mange mener at en grunninntekt faktisk vil bidra positivt til den samlede verdiskapningen i samfunnet fordi det vil øke trygghet og dermed risikovilje og entrepenørskap, samt at reelt verdiskapende arbeid vil bli prioritert over bullshitjobber.

Grunninntekt er en grunnleggende inntekt som enhver borger skal få for å dekke sine aller mest nødvendige behov. Inntekt fra lønnsarbeid kommer i tillegg til grunnintekten. Mange av de insentivene vi har i dag for å jobbe, vil derfor fremdeles bli ivaretatt etter at en grunninntekt blir innført. Ønsker du å bli rik eller gjøre karriere, så er fremdeles det lønnede arbeidet måten å oppfylle det på. Forskjellen med grunninntekt er at du skal slippe å sulte eller trygle NAV om penger for å overleve, om du ikke har lønnsarbeid.

Vil du lese mer om grunninntekt og arbeid kan vi anbefale denne artikkelen (NB: på engelsk), denne episoden om Arbeidslinja på NRK Verdibørsen, og dette innlegget i Morgenbladet.

Har vi råd til å innføre grunninntekt?

Det finnes ingen naturlov som sier at vi ikke kan ha råd til grunninntekt. En grunninntekt kan finansieres på forskjellige måter.

  • Ved omfordeling av penger som allerede finnes
    Omfordeling er et virkemiddel som aktivt brukes i Norge allerede – vi har en grad av progressiv beskatning som sikrer at de som tjener mye, skatter mer enn de som tjener lite.

    Det er mange måter å omfordele penger på: Økonomiprofessor ved UiO, Kalle Moene, har foreslått at 10% av inntekten i samfunnet fordeles på alle innbyggerne. Fra Civita er det foreslått 120 000 kr som grunninntekt i forbindelse med covid-pandemien. Andre modeller opererer med ulike varianter av avkortning, og at utvalgte trygde- og sosialytelser beholdes i tillegg til grunninntekten.
  • Ved å trykke flere penger
    Pengetrykking er en kontroversielt tema som har fått økt oppslutning i nyere tid, særlig gjennom Ny monetær teori (NMT). NMT stiller grunnleggende spørsmål ved hva penger egentlig er og hvem som styrer dem. Nyklassisk teori sier at penger er noe staten må tjene gjennom å skattlegge innbyggerne og bedrifter, sånn at staten får råd til å betale for velferdsgoder. NMT snur dette på hodet og sier at vi må tenke på økonomien vår som om det er et spill, der pengene er poenger. I det økonomiske spillet er staten dommeren og styrer spillreglene. Staten trenger ikke å få poengene fra noen andre før de kan deles ut, men finner det bare opp selv – på samme måte som at hvis noen feks scorer et mål i fotball, så finner dommeren opp et poeng fra løse luften og gir det til det laget som scoret. I henhold til NMT kan staten finne opp de pengene de vil, og dele dem ut i henhold til spillreglene de har bestemt.

    Derfor mener tilhengere av NMT at Norges Bank godt kan trykke penger og for eksempel dele dem ut til alle borgere for å sikre at de har råd til mat og husly, uten at det kommer til å føre til økt inflasjon eller andre uønskede effekter. Vil du vite mer om NMT så anbefaler vi Rethinking Economics Norge sine temasider om Ny Monetær Teori.