Foto: Helene Endsjø
Av: Kristine Endsjø
En idé med stadig større oppslutning
Ideen om grunninntekt, eller borgerlønn, blomstrer rundt om i verden i dag, både på grunn av økene økonomisk ulikhet, et uforutsigbart arbeidsmarked og økende automatisering. I skrivene stund gjennomføres pilotprosjekter blant annet i Finland, Nederland og Kenya. Årlig avholdes internasjonale og regionale konferanser, og mange ledende økonomer har omfavnet ideen for lengst, som Friedrich Hayek, Robert Reich og Milton Friedman, Angus Deaton og stadig flere ledende stemmer innen teknologi, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Chris Hughes ser grunninntekt som en viktig del av framtidssamfunnet. Også i Norge er det økende interesse for ideen, og nylig ga journalistene Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen ut boka Borgerlønn – Ideen som endrer spillet.
Den norske arbeidslinja – et vaklende moralsk kompass?
Å være borgerlønnsentusiaster i en region hvor velferdsstaten tradisjonelt har stått sterk og motvirket ekstrem ulikhet er definitivt en utfordring. De færreste i Norden lever i prekær fattigdom. Vi har høye skatter og et system som tar deg imot hvis du virkelig skulle falle hardt med nesa først. Men stadig flere opplever at de gradvis strengere kravene til behovsprøving og avkortinger i trygdeytelsene gjøre at ytelsene blir mindre trygge og tilgjengelige, særlig for dem som trenger det mest.
Et interessant aspekt ved den nordiske modellen er den sterke arbeidslinjen, som utvilsomt har hjulpet å bygge både velferdsstaten og som, sammen med arbeidsmiljøloven, har ført til et godt regulert og meget produktivt arbeidsliv. Imidlertid ønsker vi her på bloggen å adressere nye spørsmål, som: Hva gjør vi når det ikke er nok jobber til alle? Skal vi skape unødvendig arbeid bare for at folk skal ha noe å fylle dagene sine med? Det er allerede mer enn nok av overflødige jobber med vage titler og enda vagere oppgaveinstrukser, som tilfører lite samfunnsmessig verdi. Det burde ikke være et poeng å jobbe bare for å jobbe. Kanskje trengs det en redefinering av begrepet arbeid?
Til tross for arbeidslinjens gode intensjoner, har den også på mange måter blitt et urokkelig moralsk kompass hvor det blir sett på som positivt å «være travel» eller «stresset» fordi man jobber så hardt, i sterk kontrast til alle de som av ulike grunner ikke er det. Den moraliserende siden av arbeidslinjen må også ta noe av skylden for den økende behovsprøvingen, hvor mennesker i systemet møter mer mistenksomhet enn hjelp.
De store spørsmålene
Hvordan endte vi her? Hva skal vi gjøre for å komme oss videre? Verdsetter vi virkelig penger og fulle kalendere så mye mer enn tid med familie og venner? Tid til å skape noe, til å bidra, til kreativitet? Hva skjedde med spontaniteten og de ekstra fem minuttene? Hva er det som til syvende og sist er verdifullt, god helse og gode relasjoner, eller det stadige jaget etter materielle oppgraderinger?
Dette er spørsmål vi ønsker å ta opp her fremover. Formålet med denne bloggen er å spre kunnskap om og diskutere utviklingen i borgerlønnsbevegelsen verden over og dens relevans for den norske konteksten. Samfunnet forandrer seg i et raskt tempo og velferdsstaten kan derfor ikke være statisk. Vi må tørre å tenke et skritt lenger for å imøtekomme nye utfordringer før de tvinger oss til å svare på deres premisser.
Derfor ønsker vi å løfte frem borgerlønnsideen som en bærebjelke for fremtidens samfunn med mindre mistenkeliggjøring, konflikt og usikkerhet. Et samfunn hvor alle har et trygt fundament for livsutfoldelse, bedre fysisk og mental helse, med rom for deling og innovasjon og med reelle muligheter for alle.