Foto: timJ
Det er brytningstider. Vi står overfor en mengde utfordringer av politisk, økonomisk og økologisk art. Det er ingen tvil om at vår sivilisasjon med tiden har utviklet en rekke negative trekk. Vårt århundre vil derfor bli et av de mest skjellsettende i menneskehetens historie. Spesielt er arbeidslivet utsatt for enorme forandringer som kan ha en rekke negative konsekvenser dersom vi ikke tenker nytt rundt arbeid og lønn.
Økende automatisering truer arbeidsplasser
Økende automatisering fører til stadig større arbeidsledighet med et voksende gruppe mennesker som lever i økonomisk usikkerhet og blir utestengt fra arbeidsmarkedet. Samtidig blir arbeidsforholdene tøffere med arbeidsgivere som organiserer seg bort fra arbeidsgiveransvaret gjennom outsourcing og innleie av arbeidskraft, omfattende sosial dumping, voksende arbeidslivskriminalitet og svekket vern av arbeidstakerne gjennom lovendringer.
På grunn av at dagens velferdskontrakt, der arbeidsplikten står sentralt, gir mindre trygghet enn borgerlønn har dagens krise brakt debatten om borgerlønn tilbake til teten som et mulig svar. Og støtten for innføring av borgerlønn øker i takt med at arbeidsledigheten stiger på grunn av automatisering og robotifisering av produksjonen.
Prekariatet – Ustabile stillinger, få rettigheter og lave lønninger
Ifølge Guy Standing, en britisk professor i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies (SOAS), universitetet i London, og en av grunnleggerne av Basic Income Earth Network (BIEN), må vi se debatten om borgerlønn i sammenheng med den pågående global transformasjon som finner sted. Standings mest kjente bok er The Precariat: The New Dangerous Class (2011). I den hevder han at den pågående globaliseringen har ført til at stadig flere mennesker nå er å anse som en del av prekariatet, som han anser som en ny sosial klasse. Det som kjennetegner prekariatet er synkende lønninger, ustabile arbeidsplasser og færre rettigheter. De går med andre ord fra å være borgere til å bli fremmedarbeidere uten rettigheter.
Standing oppfordrer politikere til å skape ambisiøse sosiale reformer for å sikre finansiell sikkerhet som en rettighet og argumenterer for borgerlønn som et viktig skritt til en ny tilnærming. Hvis politikere ikke foretar de relevante beslutningene forutser han en bølge av vold, sinne og dannelsen av ytre høyrefløyspartier.
Robotene taper for grådighet som årsak til sosioøkonomisk undergang
Ifølge den britiske fysikeren Stephen Hawking (1942-2018), som mest av alt for sine teorier rundt rom-tid-teori, gravitasjonsteori og kvanteteori, og som er omtalt som verdens mest berømte vitenskapsmann, er det ikke maskiner som vil føre til en stor økonomisk robot apokalypse – men grådige mennesker vil.
Han hevder at økonomisk ulikhet vil skyte i været ettersom flere arbeidsplasser vil bli automatisert og de rike eierne av maskinene nekter å dele sin raskt voksende rikdom. I hovedsak vil maskineiere bli borgerskapet i en ny æra, der selskapene de eier ikke vil gi arbeidsplasser til menneskelig arbeidskraft. Resultatet vil bli en kamp for å overleve. «Hvis maskinene produsere alt vi trenger vil utfallet avhenge av hvordan ting er fordelt. Alle kan nyte et liv i luksuriøs fritid hvis rikdommen maskinene produserte blir delt, eller så kan de fleste ende opp forferdelig fattige hvis maskineierne suksessfullt lobbierer mot en omfordeling av verdiene. Så langt ser trenden ut til å være mot det andre alternativet, med teknologi som fører til økende ulikhet», sier han.
Borgerlønn kan være et slikt alternativ. Gjennom å tilby alle et inntektsgulv har borgerlønn et enormt potensiale når det kommer til å omfordele våre ressurser. Under de rette betingelsene kan borgerlønn være en effektiv fordelingsmekanisme, som kan fordele produksjonsoverskuddet og være den største faktoren når det kommer til å skape ekte økonomisk likeverd for alle.