Stanford Basic Income Lab gjennomgår forskning om grunninntekt, identifiserer hvor det trengs mer forskning og bistår til framtidig forskning om grunninntekt. Institusjonen har mål om å fungere som «et akademisk hjem» for studier om grunninntekt.
I dokumentet «What we know about basic income — a cross-synthesis» fra juli 2020 (1) pekes det på at fattigdom, økende forskjeller, utfordringer knyttet til IT-utviklingen og fundamentale endringer i verdensøkonomien har ført til fornyet interesse for grunninntekt. Rapporten gjennomgår og analyserer 16 oversikter for å samle dokumentasjon, avdekke dokumentasjonsgap og forslå retning for framtidig forskning, politikk og praksis.
Rapporten deler oversiktene inn i de som omhandler ‘fullskala’ universell grunninntekt («UBI») og de som begrenser seg til effekter av ubetingede (vilkårsløse) kontantoverføringer. UBI defineres på samme måte som I BIEN Norge: Universell, Ubetinget, Individuell og Regelmessig. I tillegg understrekes at det må dreie seg om kontanter (ikke varer eller tjenester) for at mottakerne skal kunne velge hvordan de vil bruke ytelsen.
Også studier som ikke fyller UBI-kriteriene, anses som relevante for analysen fordi de belyser politikk, programmer og eksperimenter som brukes for å anslå hvordan UBI vil slå ut. Det påpekes at bare en håndfull av de beskrevne intervensjonene er virkelig universelle og ubetingede.
I henhold til rapporten er det ikke grunnlag for å trekke klare konklusjoner. Jo mer stringente kriteriene var for å bedømme effektene i de enkelte oversiktene, desto usikrere er analyseresultatene. Blant annet heter det (i min oversettelse):
- Det er mangel på satudier som fyller flesteparten eller alle kriteriene for UBI, og prinsippene i studiene i denne rapporten varierer sterkt.
- Effekter som observeres under visse sosiale og økonomiske forhold er ikke nødvendigvis overførbare til andre forhold.
Funnene viser gjennomgående redusert forekomst av fattigdom (ikke uventet!), bedre helse og positive effekter på utdanning. Selv om enkelte studier påviste økt deltakelse i lønnet arbeid, beskrives effektene som minimale. Noen studier antyder at frigjort tid heller kanaliseres til omsorgsarbeid og andre ulønnede aktiviteter, eller til å forsøke å starte egen virksomhet. Men resultatene er svært usikre.
Det pekes også på at oversiktene ikke drøfter eventuelle sekundæreffekter som følge av endringer i sosiale forhold. UBI antas å påvirke interaksjoner mellom mennesker der de lever, arbeider og utfolder seg. Det er flere grunner til å anta at dette vil påvirke trivsels- og helseeffekter positivt men det er i praksis ikke undersøkt.
Det er med andre ord mye som fremdeles er uvisst.
Det er fremdeles stor usikkerhet rundt hvordan forskjellige konkrete grunninntektsmodeller vil påvirke nasjonaløkonomien, men det kan neppe gjentas for ofte at målet med grunninntekt ikke er å spare penger, men å skape bedre samfunn!
Koronapandemien har resultert i økt interesse og flere forsøk med varierende modeller, beløp og utvalg. Få av dem vil kunne betegnes som ‘fullskala’ grunninntekt, og få (hvis noen) er endelig oppgjort resultatmessig. I løpet av noen år må vi regne med å ha vesentlig mer kunnskap enn i dag.
1. Hasdell, R. (2020) What we know about Universal Basic Income: A cross-synthesis of reviews. Stanford, CA: Basic Income Lab.