I Norge skapes store verdier i husholdningene og gjennom frivillig arbeid. Dette blir i dag ikke kompensert. Vi foreslår derfor en moderat kompensasjon av dette arbeidet gjennom en grunninntekt. Dette vil bidra til å løse mange av problemene vi som samfunn står overfor i dag.
1. Hvor er vi?
Vi er i en dyrtid og prisene stiger. Vi ser at køene foran matutdeling blir stadig lenger og stadig flere strever med å få dekket sine grunnleggende behov. NAV fungerer dårlig og gir for lave ytelser, er vanskelig tilgjengelig og møter mennesker med mistillit.
Forskjellene øker og ulikhet fører til at tillit, samfunnets lim, svekkes og løser seg opp. Det er stadig flere som sliter med psykiske lidelser og frykt for fremtiden. Samfunnet har behov for sivilsamfunnets innsats på mange områder. Stadig flere offentlige oppgaver blir overlatt til frivillige organisasjoner og nettverk.
Det er et dypt skille mellom lønnsarbeid og frivillig arbeid selv om ’alle’ vet at begge deler er nødvendige tannhjul i samfunnsmaskineriet. Svært mye frivillig og kreativt arbeid faller utenfor en snever forståelse av arbeid som kun inkluderer lønnsarbeid. (arbeidslinja)
- Vi trenger derfor effektive ordninger for å utjevne ulikheten og løfte de med de laveste inntektene slik at de kan dekke sine grunnleggende behov og leve verdige liv.
- Vi må gi rom for tillitssamfunnet og snu drivet mot økende forskjeller. Reduksjon av forskjeller kan ikke løses på annen måte enn gjennom omfordeling.
- Vi trenger å løse opp de harde skillelinjene mellom lønnsarbeid og frivillig/kreativt arbeid og kompensere dette arbeidet.
2. Hva vil vi?
Grunninntekt er en betingelsesløs, individuell og regelmessig utbetalt kontantutbetaling til alle. Den skal sikre at alle har et trygt utgangspunkt og forutsigbarhet i livet. Grunninntekt har vært prøvd ut i mange land. Alle forsøk og pilotprosjekter har resultert i økt trivsel og livskvalitet og bedre helse.
Selv om det er sterk tverrpolitisk enighet om at forskjellsutviklingen er bekymringsfull, viser erfaringen at samtlige politiske partier sliter med å finne å finne løsninger. Vi mener innføring av grunninntekt langt på vei vil løse problemene. Det vil gi ny frihet og mer makt til den enkelte, slik sett kan vi kalle det en frihetsreform også.
Alle politiske partier kan finne argumenter for grunninntekt i sitt eget partis ideologi(*1). Dermed blir det vanskelig for ett parti å ta eierskap alene. Vi oppfordrer derfor alle til å arbeide for et bredt forlik. Det krever stor statsmannskunst, men vil bidra til å løfte den nordiske modellen og respekten for de folkevalgte. Vi vil derfor oppfordre alle politiske partier sentralt til å se nøye på dette, og vi oppfordrer sterkt til å teste ut reformen lokalt allerede i kommende kommune- og fylkesvalg.
Det er fremdeles ubesvarte spørsmål, men gjennomgående har det vist seg at grunninntekt bidrar til å stimulere aktivitet, initiativ, pågangsmot, motivasjon, kreativitet og viljen til å bidra i samfunnet.
Vi lever i et samfunn i omstilling, og begreper som ‘verdi’ og ‘verdiskapning’ knyttes til markedsøkonomien hvor helhetsbildet forsvinner. Begrepene må revideres. Vi bør definere ‘verdiskapning’ som all aktivitet som bidrar til å gjøre samfunnet til et godt sted å leve.
Vi legger til grunn at ingen skal trenge å være fattig i Norge, og at dette vil innebære nye fordelingsprinsipper og -nøkler. Verdien av ulønnet kreativt og frivillig arbeid må verdsettes og kompenseres på en annen måte enn i dag.
- Grunninntekt dreier seg ikke om å ‘gi bort’ penger uten krav til gjenytelse eller om å frita folk fra å ta ansvar for egne liv. Det dreier seg tvert imot om at økonomisk trygghet og forutsigbarhet er forutsetninger for å lykkes med å ta ansvar for eget liv.
Kostnadene ved en grunninntektsreform er avhengig av hva slags samfunn vi ønsker og hvordan ordningen utformes. Vi legger til grunn følgende forutsetninger for en bærekraftig grunninntekt:
- Grunninntekt skal gi økonomisk grunnlag for et verdig liv holdt opp mot samfunnets sosiale og kulturelle standarder og øvrige forventninger.
- Det skal alltid være økonomisk attraktivt å ha egen inntekt i tillegg til grunninntekt.
- Finansiering av grunninntekt må skje innenfor rammer som opprettholder grunnlaget for en bærekraftig og dynamisk økonomi.
3. EN SKISSE TIL ENKEL MODELL FOR GRUNNINNTEKT I NORGE
I denne modellen er følgende lagt til grunn:
- Med utgangspunkt i forhold som minstepensjon, gjennomsnittsinntekt, fattigdomsdefinisjoner og eksisterende ytelsesnivå bør grunninntekten være 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) årlig. Det utgjør i dag omlag halvparten av medianinntekt. Det er også en fordel å knytte grunninntekten til grunnbeløpet siden det blir justert av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling.
- Grunninntekten skal være skattbar inntekt. Det må innføres et skatteregime som sikrer at det alltid lønner seg å ha egen inntekt, samtidig som effekten av grunninntekten gradvis reduseres opp til egeninntekt på 400.000. Sammenlignet med dagens situasjon vil høyere inntekt verken påvirke den enkeltes disponible inntekt eller statens utgifter. Incentivet til å skaffe seg egen inntekt vil være til stede på alle nivåer.
- Husmorregnskapet ble tatt ut av statsbudsjettet i 1952, men SSB estimerte i 2000 en verdiskaping på hele 359 mrd i året i husholdningene(*2). Kvinner gjør 60 %, menn gjør 40%. Når det kommer til frivillighetens verdiskaping var 78 mrd i 2018, og stadig flere oppgaver blir overført fra det offentlige til frivilligheten. Dette må kompenseres og ikke kun hylles i festtaler(*3).
- Statens bruttoutgifter til grunninntekt for personer med egeninntekt på mindre enn 400.000 årlig er beregnet til maksimalt 65 milliarder kroner. (Over dette nivået skal staten ikke ha økte utgifter sammenlignet med dagens situasjon.)
Tallet er sannsynligvis (alt) for høyt for vi har i begrenset grad tatt med sannsynlige reduksjoner i statens utgifter innen byråkrati, helse og kriminalitet. Vi har heller ikke estimert inn verdiskaping og synergier som oppstår som resultat av reformen.
Vi kan regne med betydelige reduksjoner i helseutgifter. Som eksempel viste et prøveprosjekt i Canada(*4) en reduksjon i sykehusinnleggelser på hele 8.5%.
Poenget er heller ikke å presentere et nøyaktig tall, men å vise at selv om utgiftene mot formodning skulle bli høye, er de likevel klart overkommelige i lys av de betydelige forbedringer en slik velferdsordning ville innebære.
Det ligger utenfor dette notatets rammer å gå inn på helt konkrete løsninger, men det er ikke holdepunkter at grunninntekt er uforenlig med en bærekraftig økonomi.
Vi oppfordrer med dette alle politiske partier til å legge antagelser og fordommer til side og vurdere grunninntekt med et åpent sinn og ut fra de resultatene som faktisk foreligger fra gjennomførte forsøksordninger. Argumentene for at grunninntekt vil løse mange av dagens velferdsutfordringer er mange og sterke!
*1 – https://www.duo.uio.no/handle/10852/17284 (s.23-35)
*3 – https://www.frivillighetnorge.no/fakta/n%C3%B8kkelfakta-om-frivillighet/
*4 – https://www.bbc.com/worklife/article/20200624-canadas-forgotten-universal-basic-income-experiment
Høres fint ut