DEBATT BORGERLØNN i Klassekampen 10. januar
Toni Benterud
(Sosiolog, styremedlem i Basic Income Earth Network, Norge (BIEN Norge)
Under tittelen «Med lua i hånda» skriver Klassekampen mandag 30. desember om en ung kvinne, Kristine Slyngstad, som mottar en altfor lav trygd slik at hun er nødt til å søke Nav om sosialhjelp hver måned for å kunne klare å overleve. I søknaden må hun dokumentere i detalj utgiftene for ting hun kjøper; matvarer, strømper, vaskekluter. Hun forteller at dette tærer på henne psykisk.
Slyngstads historie er ikke unik. Ifølge 2023-tall fra SSB er det drøyt 44.000 mennesker som, i likhet med henne, må søke om sosialhjelp fordi trygden ikke strekker til. Det er en jobb i seg selv å være trygdemottaker, med de kravene som Nav stiller overfor brukerne. Resultatet er ofte at de fratas de kreftene de trenger for å kunne endre på situasjonen de befinner seg i. De låses fast i en håpløs situasjon uten mulighet for utvikling.
Tonje Brenna svarer Klassekampen på spørsmål om hvorfor de statlige minstesatsene er lavere enn hva myndighetene selv mener det er mulig å leve for. Svaret hennes er kun at satsene følger lønnsutviklingen, i tillegg ble satsene økt fra 1. juli i fjor. For Slyngstad utgjorde økningen cirka 11.000 kr i året, noen få hundrelapper i måneden etter skatt.
Det er vanskelig å tro at Tonje Brenna og regjeringen vil øke satsene til de trygdede nevneverdig. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har uttalt at om trygden blir for «høy», er det fare for at folk ikke vil jobbe. Det er på tide å tenke nytt – med en gammel politisk idé.
Borgerlønn kunne løftet Kristine Slyngstad og de andre 44.000 trygdemottakerne ut av fattigdommen. Borgerlønn er en statlig ytelse som gis ubetinget og regelmessig til hver enkelt innbygger i landet. Lønnen skal være såpass høy at det er mulig å leve av.
«Livsoppholdelse bør ses på som en rettighet»
Den nylig avdøde professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, snakket varmt om borgerlønn. Han forestilte seg et annet samfunn enn vårt, med mindre forbruk, større fellesskap, bedre livskvalitet og dyrking og vern av det gode liv. Borgerlønn til alle ville være et sentralt økonomisk fundament i et slikt samfunn. Ingen skal være nødt til å sulte og lide nød.
Han foreslo å omdefinere trygd til borgerlønn, der hjelp til livsoppholdelse ses på som en rettighet og ikke noe man skal gjøre seg fortjent til. Etter hans syn burde man se på økonomien som en samfunnsinstitusjon som skal tilfredsstille de menneskelige behov i vid forstand; behovet for mat, klær og for å fylle livet med meningsfulle aktiviteter.
Klarer man ikke å få tilfredsstilt disse behov, må fellesskapet tre inn for å hjelpe den enkelte. Dette er jo de samme prinsippene bak velferdsstaten, men som er lite gjenkjennbart når vi ser hvordan Nav og myndighetene behandler folk som har blitt syke eller arbeidsløse. Nav er blitt en institusjon som administrerer fattigdommen i Norge, den gamle fattigkassa i moderne drakt. Når smulene de gir ikke strekker til, henviser de til matkøene.
Men det finnes et lite lys i mørket: Nav-kontorene i Skien og i Trondheim har våget å tenke nytt. I 2021–2022 gjennomførte Nav i Skien et lite pilotprosjekt på borgerlønn. Ti sosialhjelpsmottakere fikk utbetalt 16.900 kroner hver i måneden over en tolv måneders periode. Ingen betingelser var knyttet til utbetalingen, de kunne leve akkurat som de ville uten å ha noe kontakt med Nav-kontoret.
Evalueringen viste at deltakerne fikk en redusert opplevelse av fattigdom. En ny erfaring for dem var at de kunne kjøpe de varene de ville og sette penger til side. Følelsen av frihet, uavhengighet og mindre skamfølelse, ble også merkbart for deltakerne.
Å slippe å snu på hver krone, ga dem en følelse av økt verdighet og bedre integrering i samfunnet. Ikke minst syntes de at det var en stor lettelse å slippe å ha kontakt med Nav-kontoret. Ti deltakere er et lite antall, men evalueringen gir en pekepinn på hva som bør gjøres for å løfte folk ut av fattigdommen og gi dem verdighet.
Nav i Trondheim er i gang med et lignende prosjekt kalt «Et enklere Nav». Ungdom under 30 år som ikke er i utdanning eller arbeid får utbetalt en sum i måneden som de kan leve av. Med en økonomisk trygghet i bunnen, kan det bli lettere å hjelpe dem til å ta en utdanning eller komme i arbeid. Betingelser for utbetalingen er at de unge må følge Navs planer og tiltak. Slik sett kan ikke prosjektet defineres som borgerlønn i ordets rette forstand. Men det er like fullt et skritt i riktig retning.
La oss håpe at dette kan være en inspirasjon for resten av landet.