Borgerlønn – vår tids store visjon?

Hver generasjon må ha sitt oppdrag, sin misjon, noe som rammer inn deres visjon. Borgerlønn kan sees som en plattform der folk med forskjellige politiske synspunkter kommer sammen og rykker litt i gamle systemer for å skape noe helt nytt. 

Foto: Josh Hild

Roope Mokka, grunnlegger av den nordiske uavhengige tenketanken Demos Helsinki, sammenligner borgerlønn med kappløpet om å komme først til månen. Ifølge Mokka handlet det egentlig aldri om å komme til månen. Det var jo ingenting på månen, noe president Kennedy og hans folk visste.  

Også Professor Michael Opielka i BIEN-Tyskland har utviklet ulike samfunnsscenarioer, inkludert en teori om statenes utvikling. Ifølge han finnes det fire typer stater, som er styrt av ulik ideologi og har ulike sosiale kontrollorganer.

Først ute er føydalstaten, hvor familien og lokalsamfunnet står for den sosiale kontrollen. Neste trinn er kapitalismen, som har en liberal ideologi og det er markedet som har den overordnende kontrollen. Til sist kommer velferdsstaten, som har sosialdemokratiet som ideologi og det er staten som utgjør er det overordnende kontrollorganet.  

Ifølge Opielka er vi nå i ferd med å gå tilbake til forrige trinn. Dette på grunn av at markedet er i ferd med å ta eller har i stor grad tatt over som overordnet sosial kontroll igjen. Som motsats til dette hevder Opielka at vi må gå videre til neste trinn.

Vi må inn i et nytt paradigme. Til det han kaller for verdenssamfunnet. Ideologien kaller han garantisme og den overordnende sosiale kontrollen skal være menneskerettighetene. For å gjøre dette må vi gå fra det individuelle og arbeidersentrerte til borgerskap og det universelle.

I april 2019 går den nordiske borgerlønnskonferansen Visions for a Brighter Future av stabelen i Oslo, der BIEN Norge håper å komme litt nærmere en løsning på hvordan borgerlønn kan svare på noen fremtidens mer abstrakte utfordringer; ny teknologi, et arbeidsliv i endring og grunnleggende verdier under press.

Ifølge den britiske fysikeren Stephen Hawking står vi som art overfor enorme miljømessige utfordringer: klimaendringer, matproduksjon, overbefolkning, desimering av andre arter, epidemisk sykdommer, forsuring av havene. Han hevder dette er en påminnelse om at vi befinner oss på det farligste øyeblikk i den menneskelige sivilisasjonshistorie. 

Skal vi ha en sjanse til å endre denne kursen må vi tenke nytt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *