Av: Anja Askeland og Sjur Cappelen Papazian
BIEN er et globalt nettverk med 35 nasjonale og regionale tilknyttede grupper. Formålet er å fremme diskusjonen om grunninntekt over hele verden. Årlig avholdes en internasjonal kongress, og i år finner den sted i Hyderabad, India, hvor India Network for Basic Income (INBI) sammen med NALSAR University of Law er vertskap for den 19. BIEN-kongressen fra 22. til 25. august 2019.
BIEN Norge deltar og kommer i de følgende dagene til å gi en oppdatering om hva som skjer. Årets kongress har blitt kalt «Basic Income as Freedom and Development». Hele 80+ forelesere skal delta i 10 plenumssesjoner. I tillegg vil det bli avholdt hele 24 parallelle økter med mer enn 60 personer som vil presentere sine akademiske publikasjoner. Det er 300 deltagere fra 14 land.
I går var det den store India dagen. Det er ingen tilfeldighet at kongressen i år finner sted i India. Det pågår mye debatt om grunninntekt og det har vært hele 3 vellykkede pilotstudier om grunninntekter som har fremskaffet mange overbevisende resultater. Dette har lagt grunnlaget for en ny form for tenkning rundt velferd basert på tanker tilnærmelseslik grunninntekt er ved å bli utformet, inkludert i stater som Telangana, Sikkim, Odisha og Andhra Pradesh.
Sarath Davala, leder av INBI og hovedarrangør for kongressen, åpnet kongressen og ønsket velkommen. Det hele startet med et rituale hvor alle grunnleggerne av INBI tente lys for konferansen. Parlamentmedlem i delstaten Sikkim, Prem Das Rai, holdt velkomstinnlegget.
Prem Das Rai oppsummerte den siste tidens utvikling rundt grunninntekt i India og fortalte om situasjonen i Sikkim hvor han gikk til valg på forslag om grunninntekt for delstatens 600 000 innbyggere. Dessverre tapte han valget med knapp margin og deltar nå på kongressen for å sette seg inn i alle aspekter ved grunninntekt. Debatten har startet i India og han er klar til å sette seg inn i saken.
Renana Jhabvala, leder i SEWA, en fagbevegelse for selvstendig næringsdrivende kvinner med 1,7 millioner medlemmer, kunne fortelle at India har et dårlig velferdssystem til tross for at det benyttes mange penger. Det er mange betingelser knyttes til ytelsene, mange mellommenn og et stort byråkrati, slik at pengene ikke kommer til dem som trenger dem mest. Det er mye korrupsjon. Hele 90 % av kvinnene jobber i uformell sektor og har en usikker inntekt.
Jhabvala skisserte opp to scenarioer: med et bang, hvor en delstat innfører grunninntekt, som deretter kan spre seg til hele India, og det andre gradvis, hvor ulike prosjekter tilnærmer seg grunninntekt, hvor stadig flere betingelser blir fjernet til grupper som for eksempel bønder og at penger blir betalt til individer fremfor familier, noe som etter hvert kan føre til en grunninntekt for alle i hele India. Hun ønsker mer debatt blant studenter og politikere og spår at India vil ha innført grunninntekt om 12-15 år.
Den kjente engelske økonomen Guy Standing har forsøkt å få India til å innføre grunninntekt helt fra 2000, og i 2008 fikk han avholdt en presentasjon for SEWA, som førte til et pilotprosjekt i Delhi med gode resultater, noe som som førte til mye oppmerksomhet rundt grunninntekt. Et større pilotprosjekt ble derfor lansert i Madya Pradesh fra 2010-2012.
Standing fortalte om de ulike pilotprosjektene i India og hadde bort i mot en hyllest til SEWA. Han kunne også fortelle at politikere han har snakket med har støttet ideen, men har manglet mot til å fremme den. Dette ble det en endring på da den tidligere finansminister Arvind Subramanian i Indias årlige finansrapport skrev om at India som land bør innføre grunninntekt. Det er nå stuerent å diskutere temaet blant politikerne.
Standing hevder at mange penger brukes på velferd i India, men at hele 93 % forsvinner på veien og at ikke en gang de siste 7 % går til de aller fattigste. Stranding er noe mer optimistisk enn Jhabvala og spår at India vil ha innført grunninntekt høyst innen 10 år. Ut fra Indias velferdsbudsjett mener han det vil være lett å gi en hver inder 500 rupi i måneden.